Vi ønsker å jobbe fleksibelt, men får ikke "lov"

Det er 40 år siden grunnprinsippene for dagens arbeidsmiljølov ble nedfelt. Mye har skjedd med arbeidslivet i disse årene. På enkelte områder henger ikke lovgivningen med. Norske kunnskapsmedarbeidere ønsker eksempelvis økt fleksibilitet i forhold til arbeidstid og arbeidssted. Loven setter imidlertid klare begrensinger for dette. Med kun en enkel justering av arbeidsmiljøloven vil både arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig oppnå betydelig gevinster. Dette i tillegg til at tusenvis av arbeidsgivere kommer på rett side av loven.

 

8_1187274688.jpgTeknologien har utviklet seg i rakettfart. Samtidig har kulturen, lederprinsipper og den tradisjonelle dynamikken mellom leder og medarbeider gått gjennom store endringer. Kanskje spesielt i kunnskapsbaserte organisasjoner. På 70-tallet var maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ganske annerledes enn det vi opplever i de fleste organisasjoner i dag. Arbeidsmiljøloven har ikke tatt høyde for at maktbalansen har forandret seg. Det som tidligere var essensielt for å beskytte arbeidstakernes interesser, som f. eks arbeidstid, er for mange arbeidstakere i dag blitt et problem.

 

(Bildet over er hentet fra Wikipedia. )

 

Fra stemplingsur til fleksitid


Før var det vanlig med stemplingsur for å registrere tiden. For mange kunnskapsmedarbeidere er det ikke lett å si hva som er arbeidstid og hva som er fritid. Det glir i hverandre. Man kommer på en god idé på en joggetur eller leser avisen arbeidsliv.jpgav egen interesse, samtidig som det er til nytte for jobben. Det er ikke mulig å registrere dette som det ene, eller det andre. Det er begge deler. Både arbeidstid og fritid.

Det er vanlig at småbarnsforeldre ønsker å jobbe til andre tider enn alminnelig arbeidstid. Mange liker eksempelvis å forberede seg til uken søndag kveld. Dette gjør at de f. eks kan være mer tilstede for barna i løpet av ukedagene. I følge arbeidsmiljøloven er ikke dette mulig som en fast ordning.

 

 

Fleksibilitet en viktig motivasjonsfaktor


Kunnskapsmedarbeidere er ikke fornøyd med lønn alene. De vil ha medbestemmelse, vil føle mestring og vil ha utvikling og fleksibilitet. De ønsker å jobbe når og hvor det passer dem best. Dette er viktige triggere til indre motivasjon og noe som forskningen viser at gir bedre resultater, økt trivsel, lavere sykefravær og lavere turnover. Fokus på indre motivasjon kan være en gullgruve, for den enkelte, for bedriften og for samfunnet.

 

I artikkelen ”Fleksibilitet får folk til å bli”  (bildet over er lånt herfra) henvises det til en studie som viser at én av fem kvinner og én av syv menn sier de kan gi opp noe av lønnen og vente på forfremmelse, i bytte mot økt fleksibilitet. Studien viser samtidig at fleksibilitet er viktig på tvers av alle generasjoner. I mange kunnskapsorganisasjoner er det godt tilrettelagt for økt fleksibilitet, men loven setter begrensninger.

norges-lover---lav.gifArbeidsmiljølovens begrensinger


I følge arbeidsmiljøloven er det ikke lovlig å jobbe etter kl. 21.00, eller på søndager. Det er heller ikke lovlig å jobbe lange dager i lengre perioder, for å så f. eks avspasere på sommeren. Det finnes unntak hvis man er leder eller i ”særlig uavhengig stilling”. Definisjonen av ”særlig uavhengig stilling” er svært uklar og mange er usikre på om de faller inn under dette unntaket. Når jeg er i dialog med folk som ikke ønsker at arbeidsmiljøloven skal justeres på dette punktet, svarer de hyggelig; "det er full avtalefrihet, man kan lage en husavtale”. Når jeg oppsummerer råd fra advokater, Virke, Abelia, NHO og mine egne lovtolkninger, kommer jeg til følgende konklusjon: ”Som uorganisert eller uten tariffavtale åpner ikke loven for å jobbe så fleksibelt som vi ønsker”. Dette gjelder garantert flere enn oss i HP.

 

Ingen fagforening eller tariffavtale = redusert fleksibilitet


Fagforeninger med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer) kan godkjenne svært fleksible arbeidstidsordninger. Bedrifter som har tariffavtaler inngått med mindre fagforeninger eller husforeninger har begrensede muligheter. For oss uten tariffavtaler er det nærmest umulig. Arbeidsgivere og arbeidstakere kan inngå skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innenfor en periode på 52 uker, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke blir lengre enn ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Vi kan også avtale hyppigere søndagsarbeid, i praksis to søndager på rad i stedet for annenhver, men over 26 uker må halvparten av søndagene være fridager, jamfør Virkes rapport.

 

Hvorfor skal loven være til gunst for de som har "beskyttelse" av en fagorganisering eller er del av en tariffavtale? De uorganiserte ønsker også fleksible ordninger. Det er 1 million kunnskapsmedarbeidere i Norge, jevnt fordelt mellom privat næringsliv og det offentlige. Hele 60 prosent av private organisasjoner har ikke en tariffavtale.

 

Alle parter vil tjene på en justering av loven


Jeg mener det er opplagt at alle parter i næringslivet vil tjene på en justering av arbeidsmiljøloven.

 

Mine forslag til endring i henhold til fleksibilitet er følgende: 

 

1. Bestemmelsen om særlig uavhengig stilling må mykes opp og bli enklere å praktisere (jamfør forslag fra blant annet NHO, Virke og Abelia).

 

2. Nytt unntak: Fleksibel stilling når det tilrettelegges av arbeidsgiver og arbeidstaker selv ønsker dette.

 

Z4hHkrGGs8DbIqvcfhvffJHN2p7UDeTzyQNR2T_i5DU.jpgHvem skal bestemme loven?


Hvor er Akademikerne i fleksibilitetsdebatten? Dere burde vel sørge for at medlemmene og potensielle medlemmer får den fleksibiliteten de etterspør? Skal fagforeningene ha enerett til å bli invitert til forhandlingsbordet når 60 prosent av ansatte som jobber i privat sektor ikke er organisert? I IKT-bransjen som jeg representerer er kun fem prosent organiserte.

Jeg bruker derfor min ropert gjennom sosiale medier til å flagge mitt synspunkt. Jeg vet at jeg snakker for mange av mine kollegaer i HP, ansatte i IKT-bransjen og ansatte i kunnskapsorganisasjoner. Vi i HP er opplært til å tro at vi kan forandre verden – og jeg satser på å forandre arbeidsmiljøloven.

 

Så kjære Erna, LO, Akademikerne, NHO, Virke, Abelia og andre beslutningstakere: La oss tilpasse loven slik at den passer terrenget. Gi kunnskapsmedarbeidere og kunnskapsbedrifter fleksibiliteten som etterspørres.

 

 

Ønsker du dialog på Twitter?

Intervju og video hos HANSPETTER.info

Legg igjen en kommentar

Vi oppfordrer deg til å dele dine kommentarer på dette innlegget. Kommentarer blir overvåket
og publisert så raskt som mulig i vanlig arbeidstid.

For å sikre at din kommentar blir publisert, så må du følge HPs standard retningslinjer.
Våre ambisjonene er å besvare alle kommentarer innen 24 timer, men ved helger, ferier og
helligdager kan det gå inntil 48 timer. Supportspørsmål besvares ikke; følg henvisningene på
http://www8.hp.com/no/no/contact-hp/contact.html.

Pass på at du velger et unikt navn. Du kan ikke benytte et navn som allerede er i bruk.
Pass på at du velger en unik e-postadresse. Du kan ikke benytte en adresse som allerede er i bruk.
Skriv inn tegnene du ser på bildet over.Skriv inn ordene du hører.
Søk
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mener du 
About the Author
Featured


Følg oss
The opinions expressed above are the personal opinions of the authors, not of HP. By using this site, you accept the Terms of Use and Rules of Participation.