Det hjelper å hjelpe!

Kjære dagbok – roadtrip dag 3 - åpning av Wamba

 

Endelig er den store dagen her! Jeg gleder meg til å treffe elevene, men er samtidig veldig spent på hva det er som venter meg. Jeg sov dårlig i natt, og følte meg ikke så veldig komfortabel i sengen jeg lå uten min gjenglemte lakenpose. Til tross for ikke innlagt vann våknet jeg av vann som strømmet ut av dusjhodet på morgenkvisten. Gjestehuset var rent, vertinnen var hyggelig, vannklosettet fungerte sånn halvveis. Det var noen kakkerlakker på rommet og myggnettingen var bare sånn halvveis brukanes. Standarden holder vel knapt nok til en stjerne, men opplevelsen holder til flere. Jeg fikk virkelig føle på kroppen (bokstavelig talt) hvordan det er for de som bor i Lukulu, og for lokalmiljøet i Wamba er forholdene enda dårligere, så jeg har egentlig ingen grunn til å klage.

Vi legger ut på tur. Fra gjestehuset i Lukulu til Wamba Community er det ca. 30 min å kjøre. Vi fortsetter på stølsveien før vi tar av til venstre og kjører rett ut over noen jorder. NRK programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» får plutselig en sterk betydning. Er det virkelig noen som bor her ute?

 

IMG_5702.JPG

 

Under regntiden er veien ut til Wamba overfylt av vann fra Zabezi elven, og det er ikke mulig å ta seg ut eller inn med hverken bil eller ben. Lokalbefolkningen bruker kano.

Jeg får øye på skolen, den gule bygningen som ligger litt på en liten høyde, slik at den ikke skal bli overfylt med regn under regntidene. De har satt ut pulter og stoler, og laget en slags scene. Elevene sitter på stolene og venter eller leker. Jeg får øye på den nye vannbrønnen, som er omringet av barn som fyller flasker med rent vann. Jeg får inntrykk av at det er stor stas med rent vann. Vi blir tatt i mot av en folkevalgt og sister Elizabeth, nonnen som «oppdaget» Wamba og som har engasjert seg i lokalmiljøet og vært pådriver for den nye skolen. Engasjementet hennes gjør inntrykk. Hvordan hun har viet sitt liv til de fattige og bidrar til store forandringer. Det imponerer! Vi hilser på barna. De er så glade for besøk! Det gjør inntrykk. Vi hilser på de to lærerene ved skolen. Den ene er utdannet lærer, den andre holder på å utdanne seg. De bor et stykke unna Wamba, og en av utfordringene for en skole som Wamba Community School er avstanden til sivilisasjonen. Det er langt ut dit og det gjør det vanskelig å tiltrekke seg lærere. Derfor har vi også bygget et hus for lærerene, slik at de slipper den lange kjøreveien, og kan bo ved skolen i ukedagene og reise hjem i helgene. De viser oss rundt i det nye skolebygget. Jeg merker at de er stolte av det nye bygget, og jeg er stolt over donasjonen HP har gjort. Det har virkelig satt sine spor. Det er meningsfyllt. Små penger for et norsk selskp, stor verdi for Wamba Community.

 

 IMG_5731.JPG

 

Skolen har blitt lys og fin. Det er svalt inne i bygget. Det er to store klasserom, et lagerrom for bøker og et «lærerværelse» hvor lærerene kan forberede  seg til timene. Vi får høre om hvordan skolehverdagen er og hvordan de har delt opp klassene. De bruker fortsatt det gamle bygget for de minste elevene. Det nye bygget er satt opp i forhold til skolevesenet sine krav. Målet er å få Wamba Community innlemmet i skolevesenet i Zambia, slik at lærerene blir betalt av staten. Lokalsamfunnet har ikke penger til å betale lærerene, så de jobber ubetalt. På bordet ligger Oxford Dictionary. Lærerene ønsket seg en utgave, så sister Elizabeth skaffet dem en. Utenfor vinduet skinner sola og markene ligger øde.

 

Åpningssermonien starter med en bønn. Det går på afrikansk, så jeg forstår ikke så mye, men jeg skjønner at det er viktig for dem. 80% av befolkningen i Zambia er kristne, og troen er viktig for dem. Jeg tenker at det er godt at de har en tro, og folder mine hender i respekt. Vi presenterer oss, og så er det klart for talene. Talelista er lang. Sola varmer og det er ganske hett.  Jeg kjenner sola ta i nakken, og skulle ønske at jeg hadde tatt med hatten og en flaske med vann.

Tiden har kommet for HP til å si noen ord. Jeg reiser meg og finner frem talen. Jeg ønsker at den skal være til inspirasjon og gi håp. Elevene lærer engelsk på skolen, men foreldrene har aldri hatt skolegang så de kan ikke engelsk. Lærerene oversetter setningene. Jeg ser utover på de små og store som sitter foran meg. Jeg ser glede i klappene deres når de får høre hva jeg sier. Det varmer hjertet mitt og jeg håper jeg har gitt dem håp og inspirasjon for fremtiden. Det blir jubel da de får høre at vi har med gaver til dem. Elevene får klar beskjed om at de vil bli inndelt etter klassetrinn og får beskjed om hvor de skal møte opp, etter at sermonien er over. De er disiplinerte og sitter fortsatt rolig på plassen sin til alt er over og de får beskjed om å gå til klasserommet sitt.

 

Lokalsamfunnet ønsker også å vise sin takknemlighet, og sister Elizabeth hvisker meg i øret at vi skal få høner, og at vi bare må ta i mot de så gir vi de til lærerene etterpå. De trenger de mer enn oss. Jarle og jeg ser på hverandre og smiler. Dette er interessant! Så kommer de ut, og lærerene leser opp hvem hver høne er fra. Så overrekker de oss 6 høner tilsammen. Det bevitner om liten innsikt i vår verden, men det er en veldig generøs gave. De gir oss noe som er et viktig levebrød for dem.

 

garasjen-wamba9.jpg

 

Så kommer høydepunktet, utdeling av gaver og fremvisning av videoinnslag fra vennskapsklassen i Norge, Vardåsen Skole i Asker. Vi har filmet dem i forbindelse med FN dagen, og klippet sammen en vakker sang om håp for fremtiden og innslag om Zambia. Språket er norsk, så vi har tekstet til engelsk. De er ikke like velutstyrt med teknologi som vi er i Norge, så vi gjør det beste ut av det vi har.Vi samles rundt min PC med eksterne høytallere. Første fremvisning er for alle de voksne, og den folkevalgte leser teksten og oversetter budskapet fra sangen til de andre. Så går Pcen fra rom til rom og alle får høre innslaget og får en oversettelse. Det er sterkt at de minste elevene kjapt  plukker opp refrenget og synger med, «Fly lille engel fly». Det viser at det er potensiale i barna og at utdannelse er nødvendig.

 

En gave fra de ansatte i HP blir gitt hver elev. En etter en blir de ropt opp og de får en t-skjorte. De er takknemlige. Dette er stort for dem. Utrolig hvordan en ren t-skjorte kan endre utseende så mye på et barn. Fra å være lurvete og skitten, fremstår de nå som et helt annet barn. Størst av alt er opplevelsen av å se deres glede for å få en t-skjorte. De er ikke bortskjemt på gaver, og kontrasten er stor til norske barn, som mister interessen for en ny leke etter 2 minutter og som mest sannsynlig ville blitt sure hvis gaven  var en trøye. Elevene ved 4.trinn på Vardåsen har gitt en trøye fra sitt eget skap til elevene ved Wamba, som elevene blir kjempeglade for.

 

IMG_5799.JPG

 

Vi forlater Wamba Community med en god følelse av at det hjelper å hjelpe, og hjelpen kommer i aller høyeste grad til de rette og til nytte. Allikevel sitter jeg igjen med en liten følelse av fortvilelse. Det er så mye de trenger av grunnleggende behov og det er en lang vei å gå. Jeg føler meg litt fortapt, men allikevel, det HP har bidratt med er et lite skritt for utviklingen av Zambia og et stort skritt for elevene ved Wamba Community. Møte med de glade barna følger meg hele veien tilbake til lodgen. Smilene deres og takknemligheten ligger friskt i minnet.  

 

Hilsen Randi

 

Les tidligere innlegg fra Randi:

Destinasjon Lukulu District

Roadtrip i Zambia
Behovet for utdannelse er umettelig

HP bygger skoler i Afrika

Merkelapper: Typisk HP
Kommentarer
av Luringen(anonym) den ‎02-23-2013 10:07 PM

Sosialt ansvar, hmm. Ser at man har hvert rause med tskjorter med HP logo og så takknemlige de ble dah.

av HPNorgeGjest den ‎02-26-2013 01:20 PM

Gleden barna viste ved å få en t-skjorte var overveldende. Denne gleden tilhører sjeldenhetene og gjør sterkt inntrykk når du opplever det. T-skjortene var selvfølgelig lite i forhold til skolen og brønnen HP Norge har gitt til landsbyen.

 

Hilsen,

Randi Mogerhagen

Legg igjen en kommentar

Vi oppfordrer deg til å dele dine kommentarer på dette innlegget. Kommentarer blir overvåket
og publisert så raskt som mulig i vanlig arbeidstid.

For å sikre at din kommentar blir publisert, så må du følge HPs standard retningslinjer.
Våre ambisjonene er å besvare alle kommentarer innen 24 timer, men ved helger, ferier og
helligdager kan det gå inntil 48 timer. Supportspørsmål besvares ikke; følg henvisningene på
http://www8.hp.com/no/no/contact-hp/contact.html.

Pass på at du velger et unikt navn. Du kan ikke benytte et navn som allerede er i bruk.
Pass på at du velger en unik e-postadresse. Du kan ikke benytte en adresse som allerede er i bruk.
Skriv inn tegnene du ser på bildet over.Skriv inn ordene du hører.
Søk
About the Author


Følg oss
The opinions expressed above are the personal opinions of the authors, not of HP. By using this site, you accept the Terms of Use and Rules of Participation